transmisjonskanaler

Transmisjonskanaler er generelle betegnelser for veier eller mekanismer som formidler signaler fra en avsender til en mottaker. Begrepet brukes i flere fagområder, blant annet telekommunikasjon, informasjonsteori og biologi.

I telekommunikasjon og informasjonsteori betegner en transmisjonskanal et medium eller en ressurs som overfører et signal fra sender til mottaker. Kanalen kan være basert på elektriske ledninger, radiobølger eller andre fysiske medier. Kanalens kapasitet avhenger av bredde, støy og forstyrrelser. Teorier som Shannon–Hartley forutser grensekapasiteten for nyttig informasjonsmengde over en gitt kanal, mens teknikker som multiplexing og feilkoding brukes for å øke effektiviteten og påliteligheten.

I biologi og medisin refererer transmisjonskanaler ofte til ionekanaler eller reseptorkanaler i cellemembraner. Ionekanaler tillater selektiv transport av ioner og er avgjørende for elektrisk signaling i nerveceller og i muskelvev. Kanalene kan være spenningsstyrte, ligandstyrte eller mekanisk aktiverte, og åpningen og lukningen kalles gating. Feil i kanalfunksjon kan bidra til sykdommer kjent som kanalopatier.

Selv om termen opprinnelig er teknisk, brukes den også bredt om andre typer overføringsbaner i komplekse systemer, fra datanettverk til kontrollsystemer i industrien og i biologiske nettverk. Se også relaterte begreper som kanalkapasitet, feilkoding og ionekanaler.