trafikkovervåking

Trafikkovervåking er systemer og prosesser som samler inn, analyserer og formidler data om kjøretøy- og fotgjengertrafikk i vei- og transportnettet. Hovedformålet er å forbedre trafikksikkerhet, redusere køer og øke framkommeligheten gjennom sanntidsinformasjon, hendelsesregistrering og planleggingsstøtte. Dette omfatter offentlige veimyndigheter, redningstjenester, transportselskaper og andre aktører som har ansvar for veitransport.

Metoder og teknologi i trafikkovervåking inkluderer kameraer og bildeteknologi for å telle kjøretøy og måle hastighet, sensorer i og langs veibanen som registrerer trafikkstrømmer, samt radar og annen fjernmåling for hastighetsdata. Data kan også innhentes fra telematiske systemer og anonymiserte mobil- og kjøretøydata. Informasjonen samles ofte i sanntids- eller historiske databaser og brukes i trafikkstyring, ruteinformasjon, varslingssystemer og planleggingsanalyser.

Bruksområder og fordeler inkluderer forbedret evakuering og utrykning ved hendelser, mer effektive trafikksykluser gjennom signalprioritering, og bedre planlegging av veibygging og vedlikehold. Dataene bidrar til å beregne reisetider, identifisere flaskehalser og overvåke veisikkerhet.

Personvern og regelverk er sentralt i trafikkovervåking. Innsamling og lagring av data følger ofte personvernlover og krav til anonymisering, formålbegrensning og begrenset lagring, i tillegg til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak.

I Norge drives trafikkovervåking i hovedsak av Statens vegvesen og samarbeidende aktører, og brukes til sanntidsinformasjon, hendelsesstyring og langsiktig veiplanlegging. Internasjonalt skjer tilsvarende overvåkning under rammer for intelligente transportsystemer.