tidssetning

Tidssetning er en leddsetning som uttrykker tidspunkt, varighet eller tidsforløp i forhold til hovedsetningen. Den viser når noe skjer, hva som skjer samtidig, eller i hvilken rekkefølge hendelsene foregår. Tidssetninger introduseres vanligvis av tidskonjunksjoner eller tidsuttrykk, og kan plasseres foran eller bak hovedsetningen.

Vanlige tidskonjunksjoner og tidsuttrykk i norsk inkluderer når, mens, før, etter at, siden, så snart, så lenge, og inntil. Eksempler: Når jeg kommer, starter møtet. Jeg spiser frokost før jeg går. Hun har bodd der siden i fjor. Så snart jeg får beskjed, ringer jeg. Det finnes også mer komplekse former som etter at jeg hadde lest boken, dro jeg hjem.

Tidssetninger varierer i forholdet de beskriver. De kan uttrykke samtidighet (hun leser mens jeg lager mat), fortidige hendelser (etter at vi hadde spist, gikk vi ut), eller framtidige hendelser (når han kommer, tar vi avgjørelsen). I norsk grammatikk er det ofte et spørsmål om plassering og tegnsetting. Når tidssetningen innleder setningen, skilles den vanligvis fra hovedsetningen med komma: Når jeg kommer, starter møtet. Når tidssetningen kommer etter hovedsetningen, er komma vanligvis ikke nødvendig: Jeg starter møtet når jeg kommer.