terrænkørsel

Terrænkørsel, eller terrengkjøring, er kjøretøyets ferd gjennom ubygde underlag som grus, sand, gjørme, stein og vann. Det kan være rekreasjon, sport eller praktisk transport utenfor asfalterte veier. Vanlige kjøretøy er firehjulstrekkere og SUV-er med høy bakkeklaring og kraftig drivverk, ofte med terrengtilpasninger.

Teknikk og utstyr: Føreren leser terrenget, velger riktig kjørelinje og kontrollerer fart og gir. Vanligvis brukes lavgir og låsbare differensialer for bedre trekkraft. Beskyttelsesplater under bilen, vinsj og robuste dekk er vanlige tillegg. Dekktrykket senkes ofte for bedre grep i myke eller våte forhold og returneres til normalt før kjøring på harde flater.

Sikkerhet og miljø: Terrænkjøring innebærer risiko for skader på kjøretøy og fører; praksisen skjer ofte med spotter, hjelm og annet verneutstyr. Det bør følges lokale regler, holdes til merkede løyper, og man bør ta hensyn til natur og dyreliv. Miljøvennlig kjøring innebærer å unngå sårbare områder og å ta vare på avfall.

Historie og organisasjon: Terrænkjøring har røtter i militær og utforskningsaktivitet og har utviklet seg til sport og fritidsaktivitet i mange land. Det finnes off-road-klubber, treningsområder og konkurranser som tester føreres ferdigheter og kjøretøyets kapasitet.