surrogatnøkler

Surrogatnøkler, også kalt surrogate keys, er kunstige primærnøkler som brukes til å identifisere rader i en tabell uavhengig av innholdet i andre kolonner. Til forskjell fra naturlige nøkler består en surrogatnøkkel vanligvis av én enkel verdi som genereres av databasen og som har lite eller ingen forretningsmessig betydning.

Formålet med surrogatnøkler er å gi en stabil, kort og entydig identifikator som ikke påvirkes av endringer i forretningsdata. Typiske egenskaper er at de er ikke-null, unike og immutible; de blir ofte brukt som primærnøkler. Mange databaser støtter automatisk genererte verdier, for eksempel IDENTITY eller AUTO_INCREMENT, eller sekvenser som utløser nye verdier.

Bruksmønstre og designvalg: Når naturlige nøkler er lange, sammensatte eller utsatt for endringer, kan surrogatnøkler forenkle datamodellen og forbedre ytelsen. En surrogatnøkkel lar deg endre forretningsdata uten å måtte oppdatere referanser i andre tabeller. Ofte brukes surrogatnøkler som primærnøkler, mens de naturlige nøklene beholdes som unike nøkkelbegrensninger for å ivareta forretningsregler.

Fordeler og utfordringer: Fordeler inkluderer stabile og små nøkler som gjør joins og indeksering mer effektiv, samt isolasjon av referanser fra forretningsdata. Ulemper er at nøkkelen ikke har forretningsmening og derfor krever ekstra kontekst, og at man må opprettholde unike begrensninger på naturlige nøklers kolonner og sikre referensiell integritet gjennom riktig modellering og dokumentasjon.

Eksempel: Tabellen kunder kan bruke kunde_id som surrogatnøkkel, mens kolonner som epost eller organisasjonsnummer brukes som naturlige nøkler med separate unike restriksjoner.