substratspesifisiteter

Substratspesifisitet refererer til egenskapen til et enzym å kun katalysere en reaksjon som involverer et spesifikt substrat eller en gruppe av svært like substrater. Denne spesifisiteten skyldes den unike tredimensjonale strukturen til enzymets aktive sete, som er komplementært i form og kjemisk miljø til substratmolekylet.

Når substratet binder seg til det aktive setet, dannes det en enzym-substrat-kompleks. Denne bindingen er ofte beskrevet ved hjelp av "nøkkel-og-lås"-modellen, der substratet passer perfekt inn i det aktive setet som en nøkkel i en lås. En mer moderne og akseptert modell er "indusert passform", hvor bindingen av substratet induserer en konformasjonsendring i enzymet, noe som fører til en enda tettere og mer spesifikk binding.

Substratspesifisiteten er avgjørende for cellens metabolisme, da den sikrer at de riktige biokjemiske reaksjonene skjer til riktig tid og sted. Dette forhindrer uønskede bivirkninger og sikrer effektiviteten av biologiske prosesser. Ulike enzymer har varierende grad av spesifisitet, fra absolutt spesifisitet for et enkelt substrat til relativ spesifisitet for en gruppe av relaterte molekyler. For eksempel vil enzymet urease bare katalysere nedbrytningen av urea, mens hexokinase kan fosforylere flere forskjellige heksose-sukkerarter.