statborgere

Statborgere er personer som formelt er anerkjent som borgere av en stat og derfor står under statens rettslige beskyttelse og forpliktelser. Statsborgerskap er et juridisk forhold mellom individet og staten og gir vanligvis rettigheter som politisk deltakelse, pass og beskyttelse i utlandet, samt plikter som lojalitet, skatt og etterlevelse av lovverket. Hvem som regnes som statsborger og hvordan man får eller mister statsborgerskap, varierer betydelig mellom land.

Ervervelse av statsborgerskap skjer vanligvis gjennom fødsel i landet (jus soli) eller gjennom nedarving fra foreldre (jus sanguinis), men også ved naturalisering etter opphold og oppfyllelse av bestemte krav som språk, kunnskap om samfunnet og lojalitet. Det finnes også spesialregler for adoptivbarn, flyktninger og andre grupper. Mange land tillater dobbelt eller flere statsborgerskap, mens andre land begrenser eller forbyr det.

Rettigheter og plikter følger av statsborgerskapet. Vanlige rettigheter inkluderer deltakelse i valg og politiske verv, rett til pass, og rett til beskyttelse av staten i utlandet samt tilgang til visse offentlige tjenester. Plikter inkluderer å følge landets lover, betale skatt og, i noen land, militærtjeneste eller andre samfunnstjenester. Lojalitet mot staten og vernet mot diskriminering er ofte vektlagt i rettighetenes rammeverk.

Tap og fraskrivelse av statsborgerskap kan forekomme i visse jurisdiksjoner, for eksempel ved frivillig avståelse eller ved prosesser som opphever eller begrenser statsborgerskap. Noen land håndterer også spørsmål om statsløshet gjennom internasjonale forpliktelser og nasjonale regler.