spesialsamlinger

Spesialsamlinger er samlinger ved biblioteker og arkiver som består av særegne, verdifulle eller sårbare materialer. Eksempler er håndskrifter, incunabler, rare bøker, arkivsamlinger og kartografisk materiale. Slike samlinger står ofte i egne avdelinger med spesialkompetanse i bevaring og katalogisering.

Tilgangen er vanligvis strengere enn for hovedsamlingene. Brukere får ofte tilgang i lese-/studierom, etter avtale og under veiledning. Enkelte objekter kan være begrenset eller kreve avtale om bruk av kopier og digitale versjoner. Bevaring og konservering er sentrale oppgaver, inkludert riktig klima, emballasje og forsiktig håndtering.

Organisering og dokumentasjon skjer gjennom detaljerte finding aids og katalogposter. Provenance-prinsippet og rettighetsvurderinger vektlegges. Metadata følger standarder som MARC eller EAD, og digitale objekter benytter METS eller PREMIS. Spesialsamlinger har betydning for forskning, utdanning og formidling av kulturarv ved å gi tilgang til primærkilder som ikke er tilgjengelige i bredere samlinger.