spesialrelativistisk

Spesialrelativistisk eller spesialrelativitetsteori er en grunnleggende teori i fysikk som beskriver rom, tid og energi i fravær av gravitasjon og i systemer som beveger seg med konstant hastighet i forhold til hverandre. Den ble formulert av Albert Einstein i 1905 og utgjør den første hoveddelen av relativitetsteorien.

Hovedprinsippene er prinsippet om relativitet, som sier at de fysiske lovene er like i alle inertiell referanserammer, og konstant lysfart i vakuum, som sier at lysets hastighet er den samme uavhengig av kilde eller observatør. Avledet fra disse prinsippene følger Lorentz-transformasjoner, som beskriver hvordan tid og rom transformeres mellom ulike inertiell rammer. Resultatene inkluderer tidsforlengelse, lengde-kontraksjon og relativ simultanitet, hvor tidsmålinger og avstander kan variere mellom observatører i bevegelse i forhold til hverandre.

Masse-energi ekvivalens, uttrykt ved E = mc^2, er et sentralt resultat i spesialrelativismen og viser at masse og energi er utvekslingsbare. Teorien bruker også begreper som Minkowski-romtid og relativistiske krefter som følger av Lorentz-transformasjonene.

Historisk har spesialrelativismen blitt bekreftet gjennom en rekke eksperimenter og observerte fenomener, blant annet tidsforlengelse og relativistiske effekter i partikkelakselatorer. Praktiske anvendelser inkluderer behov for relativistiske korrigeringer i GPS-systemer og i høyenergipartikelfysikk.

Spesialrelativisme bør ikke forveksles med generell relativitet, som omhandler gravitasjon og ikke-inertiale rammer. SR gjelder i ikkeger av gravitasjon, mens GR utvider prinsippene til å omfatte feltet gravitasjon.