skalerbarheten

Skalerbarheten, eller scalability på engelsk, refererer til et systems evne til å håndtere en økende mengde arbeid ved å legge til ressurser. I databehandling betyr dette vanligvis at et system kan opprettholde eller forbedre ytelsen etter hvert som antallet brukere, datamengden eller transaksjonsvolumet øker. Det motsatte av skalerbarhet er et system som blir tregere eller slutter å fungere når belastningen øker.

Det finnes hovedsakelig to former for skalerbarhet. Vertikal skalerbarhet, også kjent som "scaling up", innebærer å legge til mer kraft til en eksisterende maskin, for eksempel ved å øke prosessorkraft, minne eller lagringskapasitet. Horisontal skalerbarhet, eller "scaling out", innebærer å legge til flere maskiner til et system for å dele arbeidsmengden. Dette er ofte mer fleksibelt og kostnadseffektivt for store systemer.

Skalerbarheten er en kritisk faktor for mange applikasjoner, spesielt de som forventes å vokse betydelig i bruk, som nettbaserte tjenester, databaser og storskala beregningssystemer. Et godt skalerbart system kan tilpasse seg endrede krav uten behov for store omstruktureringer eller nedetid. Utfordringen ligger ofte i å designe systemer som kan skalere effektivt og kostnadseffektivt, og som unngår flaskehalser.