røykeeffekter

Røykeeffekter refererer til helsemessige og fysiologiske virkninger av å inhale røyk fra tobakk eller andre produkter som brennes. Røyking introduserer nikotin og tusenvis av andre kjemikalier i lunge- og blodomløp. Virkningen varierer med mengde, frekvens og varighet, men flere organer påvirkes og risikoen for sykdom øker over tid.

Korttidseffekter inkluderer økt hjertefrekvens og blodtrykk, rask pust, irritasjon i munn og svelg, hoste og nedsatt fysisk yteevne. Nikotin påvirker sentralnervesystemet og kan skape avhengighet; abstinenssymptomer som irritabilitet, søvnvansker og cravings kan oppstå mellom røykeperioder.

Langtidseffekter er flere og alvorlige. Røyking øker risiko for hjerte- og karsykdommer, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), lungekreft og andre kreftformer (munn- og svelg, esofagus og bukspyttkjertel). Det gir også tann- og tannkjøttproblemer, som periodontitt og tannforfall. Gravide som røyker har høyere risiko for spontanabort, premature fødsler og lav fødselsvekt. Risikoen øker med varighet og antall sigaretter per dag.

Passiv røyking utsetter andre for helserisiko og kan øke risikoen for hjerte- og lungesykdommer hos voksne samt luftveisproblemer hos barn. Tredjehånds røykrester i klær og møbler kan også påvirke helsen.

Reduksjon av røyking og slutt gir betydelige helsegevinster over tid. Mange forbedringer kan observeres i løpet av måneder, og fullstendig abstinens fører til markant lavere risiko for alvorlige sykdommer på sikt.