ristocetinkoagulasjonstest

Ristocetinkoagulasjonstest er en laboratorietest som brukes for å vurdere platefunksjon og å bidra til diagnostikk av von Willebrands sykdom (VWD) og Bernard-Soulier-syndrom. Testen utnytter ristocetinens evne til å indusere plateaggretasjon ved å fremme bindingen mellom von Willebrand-faktor og GPIb-reseptoren på overflaten av blodplatene.

Prinsipp: Når ristocetin tilsettes plasma som inneholder trombocytter, dannes et kompleks mellom von Willebrand-faktor og GPIb, og plateaggregasjon observeres. Variasjoner i reaksjonen kan indikere nedsatt von Willebrand-faktoraktivitet eller defekter i GPIb-reseptoren.

Metode: Blodprøver tas i citrat og plasmaet som inneholder trombocytter, brukes i aggregeringsmålinger. Ristocetin tilsettes i stigende konsentrasjoner, og endringer i turbiditet eller løsningens lysgjennomgang måles ved optisk aggregometri. Testen kan også være del av et panel som inkluderer andre mekanismer for plateaggregasjon.

Tolkning: Normal ristocetinindusert aggregasjon tilsier normalt von Willebrand-faktor og platefunksjon. Redusert eller uteblitt aggregering kan indikere von Willebrand-sykdom eller mangel på von Willebrand-faktor. Hvis normal plasma korrigerer aggregeringen, støttes VWD-diagnose; hvis korrigering ikke forekommer, kan Bernard-Soulier-syndrom eller annet GPIb-relatert avvik være aktuelt.

Begrensninger: Resultatene påvirkes av trombocyttall, hematokrit, preanalytiske forhold og ristocetin-batch. Det er ikke en entydig diagnose for alle VWD-subtyper og må tolkes sammen med andre tester som VWF:Ag og VWF:RCo.