rettshåndhevingssystemer

Rettshåndhevingssystemer er det samlede rammeverket av regler, institusjoner og prosesser som sikrer at rettslige krav blir realisert og plikter oppfylt. Systemet omfatter både sivile og administrative avgjørelser og har som mål å oppnå effektiv gjennomføring samtidig som hensynet til berørte parters rettssikkerhet blir ivaretatt.

De viktigste mekanismene inkluderer tvangsfullbyrdelse av dommer og vedtak, utlegg i skyldnerens eiendeler, lønnstrekk, pantsettelse og realisasjon av eiendom, samt innkreving av penger som følger av barnebidrag, skatt og bøter. En sentral del av systemet er en eller flere fullbyrdelsesmyndigheter eller domstoler som utsteder et tvangsgrunnlag og gjennomfører kravene. Vanlige tiltak er å sikre og selge skyldnerens eiendeler ved auksjon, fryse kontoer og sikre inntekter gjennom lønnstrekk, og fordeler deretter innkrevne midler til kreditorer etter prioriterte regler.

Etter at tvangsgrunnlaget er på plass, gjennomfører fullbyrdelsesmyndigheten selve utleggene og fordeler innkrevde midler til kreditorene i samsvar med prioritering. Parter kan i noen tilfeller anke eller klage på beslutninger i nødvendige ledd. Rettssikkerhetsprinsippene innebærer beskyttelse av nødvendige livsopphold, krav til partsinformasjon og høringsrett, samt mulighet for klage og rettsmiddel mot avgjørelser.

Organisering og praksis varierer mellom land. I Norge er rettshåndhevingssystemet i hovedsak forankret i domstolene og en offentlig fullbyrdelsesmyndighet som iverksetter kravene gjennom utlegg i eiendeler, lønnstrekk og tvangsauksjoner. Digitalisering og elektroniske registre har forbedret sporing, dokumentasjon og gjennomføring av kravene.