repetisjonstegn

Repetisjonstegn er symboler i musikknotasjon som instruerer musikeren til å gjenta en tidligere notert passasje. De to hovedtypene er startrepetisjonstegn og sluttrepetisjonstegn. Startrepetisjonstegn består av en dobbel barlinje med to prikker plassert til høyre; sluttrepetisjonstegn består av en dobbel barlinje med to prikker plassert til venstre. Når man møter et sluttrepetisjonstegn, går man tilbake til det nærmeste foregående startrepetisjonstegn, eller til begynnelsen hvis ingen start er funnet. Etter gjentagelsen fortsetter man vanligvis etter sluttrepetisjonstegnet.

I praksis brukes repetisjonstegn for å markere gjentakelser av hele eller deler av en frases, ofte i kombinasjon med andre notasjonselementer som første- og andre avslutninger (volta). Slike avslutninger lar musikeren velge ulik utgang ved første og andre passering av samme del. Repetisjonstegn finner man i mange typer partiturer, fra orkesterstykker til enkle noder og utdrag i læremateriale.

Historisk sett ble repetisjonstegn etablert for å spare plass og gjøre framføringene mer effektive, særlig i barokken og senere perioder som klassisk og romantisk musikk. Selv om moderne partiturer også bruker andre måter å indikere gjentagelser på, er repetisjonstegn fortsatt et grunnleggende verktøy i notasjonens konvensjonelle skrift.