rekombinationsfrekvenser

Rekombinasjonsfrekvensen (RF) er andelen av avkom som viser rekombinasjon mellom to genetiske markører i et kryss eller under meiosis. Den brukes som et mål på hvor tett markørene ligger genetisk i forhold til hverandre, eller som et mål på avstanden mellom gener på et kromosom.

Beregningsmetoden er enkel: RF% = (antall rekombinante avkom / totalt antall avkom) × 100. For eksempel, hvis 2000 avkom kommer fra et kryss og 180 viser rekombinasjon mellom de to markørene, er RF = (180/2000) × 100 = 9%. RF-er brukes også i bakterielle eller genetiske kart som en måte å måle hvor ofte rekombinasjon skjer mellom markører ved andre former for rekombinering.

RF knyttes ofte til genetisk avstand i kart, målt i sentimorganer (cM). I prinsippet tilsvarer 1% rekombinasjon omtrent 1 cM når avstandene er små, men forholdet er ikke helt lineært ved større avstander. Rekombinasjonstall nær 50% betyr vanligvis at markørene enten ligger på forskjellige kromosom eller er i så stor avstand at rekombinasjoner opptrer som om markørene er uavhengig arvet. Derfor kan RF undervurdere eller overvurdere faktisk avstand ved lengre avstander eller på grunn av flere kryssinger.

Faktorer som interferens, doble rekombinasjoner og gene conversion kan påvirke RF og dermed avstanden som estimeres. For å korrigere for slike effekter brukes mappingfunksjoner som Haldane eller Kosambi, som omfordeler RF til en mer nøyaktig anslag på avstand. Rekombinasjonsfrekvenser er sentrale i genetiske kart, lokalisering av gener og kvantitative trekkutyper (QTL) og ved genomavstemming i moderne studier.

---