røyking

Røyking er bruken av tobakk ved inntak av røyken som dannes ved forbrenning av tobakksprodukter. Den vanligste formen er sigaretter, men røyking omfatter også sigarer og piper, samt hjemmerullede sigaretter. I nyere tid har elektroniske sigaretter og andre nikotinprodukter kommet på markedet og omtales ofte som alternativer til tradisjonell røyking.

Røyking er en av de viktigste forebyggbare risikofaktorene for alvorlige helseproblemer. Den øker risikoen for lungkreft og andre kreftformer, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer som KOLS, og slag. Nikotinavhengigheten gjør det vanskelig å slutte, og røyking påvirker også personer i nærheten gjennom passive røykeeffekter. Røyking og passiv røyking skaper betydelige helsebelastninger for individer og samfunn.

Røyking kommer fra en lang historisk utvikling. Tobakk ble internasjonalt utbredt etter oppdagelsen av Amerika og spredningen til Europa, og det ble mye brukt i århundrer. På 1900-tallet økte røykingens popularitet kraftig, før mange land senere innførte omfattende helsefremmende tiltak. I dag har andelen røykere i mange land gått ned, samtidig som bruk av nye nikotinprodukter har økt.

Regulering og forebygging spiller en sentral rolle i redusert røyking. Mange land har innført aldersgrenser for kjøp, reklameforbud, tydelige helsevarsler på emballasje og betydelige avgifter. Det er også vanlig med røykeforbud i offentlige innendørsområder og på arbeidsplasser for å beskytte either røykere og ikke-røykere.

Tiltak for å hjelpe personer å slutte inkluderer støtteprogrammer og nikotinerstatningsprodukter. Debatten rundt elektroniske sigaretter som skadesreduksjon eller ny risiko fortsetter, og regulering av disse produktene varierer mellom land.