påvirkningskampanjer

Påvirkningskampanjer refererer til planlagte aktiviteter som søker å forme oppfatninger, holdninger og atferd i en målgruppe. Målet kan være politisk beslutningstaking, opinionsdannelse, markedspreferanser eller sosial atferd. Kampanjene kan være av statlig, kommersiell eller ideell karakter og kan involvere både åpne informasjonsinnsatser og mer skjulte operasjoner.

Form og metoder: tradisjonell media, offentlige taler, kronikker, kampanjesider og annonsering, samt digitale kanaler som sosiale medier og mobilapper. Mange påvirkningskampanjer bruker koordinert, ofte anonym eller tilslørt kommunikasjon, med mikrosegmentering, bots og falske kontoer, manipulerende narrativer, propaganda og desinformasjon, samt teknikker som deepfakes og astroturfing.

Utøvere og rammer: aktører inkluderer myndigheter, politiske partier, komitéer, selskaper og interessegrupper, samt uavhengige nettverk og enkeltpersoner. Regulering varierer mellom land og plattform, men felles temaer er transparens i finansiering og annonsering, krav til kilde- og avsenderopplysninger, samt tiltak fra plattformer for å begrense misbruk.

Konsekvenser og respons: påvirkningskampanjer kan påvirke valgdeltakelse, politisk diskurs og offentlig tillit, og bidra til polarisering og misinformasjon. Mottiltak fokuserer på kildebank, faktasjekk, mediekompetanse, samt tekniske og organisatoriske tiltak for å identifisere og begrense koordinert inngrep.

---