proteinnuttrykk

Proteinnuttrykk er en gruppe laboratorieteknikker der proteiner som er separert ved gelelektroforese overføres til en membran, ofte nitrocellulose eller PVDF, for spesifikk invitasjon av antistoffer og påfølgende deteksjon. Den mest kjente varianten er Western blot, som brukes bredt i forskning og kliniske tester for å bekrefte tilstedeværelse og størrelse av et spesifikt protein.

Prosessen starter vanligvis med prøver som prepareres og kjøres gjennom gelelektroforese for å separere proteiner etter størrelse. Deretter blir proteinene overført til en membran ved blotting, en nødvendig trinn for å gjøre dem tilgjengelige for antistofdInduksjon. Membranen blokkeres deretter for å hindre ikke-spesiell binding. Spesifikke primære antistoffer bindes til måproteinet, etterfulgt av sekundære antistoffer som ofte er koblet til en deteksjonsenhet (for eksempel enzym eller fluorofor). Signal utvikles og oppdages via kjemiluminescens, farge eller fluorescence, noe som gir et synlig mønster eller bånd som korrelerer med proteinet av interesse.

Proteinnutrykk brukes i forskning, klinisk diagnostikk og proteomikk for å bekrefte proteinidentitet, studere uttrykksnivåer og undersøke post‑translasjonelle modifikasjoner. Fordeler inkluderer høy spesifisitet og mulighet til å koble etProteinmolekyl til forventet størrelse. Begrensninger inkluderer tidkrevende prosedyrer, behov for kvalitetsantistoffer og at kvantifisering ofte er semi‑kvantitativ. Kvalitetskontroll innebærer alltid bruk av positive og negative kontrolltester for å sikre pålitelighet.