preferanseaxiomer

Preferanseaxiomer er et sett grunnleggende antakelser som brukes i beslutningsteori og forbrukerteori for å modellere hvordan individer rangerer alternative varekorg eller lotterier. De uttrykker hva som kjennetegner rasjonelle og konsistente preferanser, slik at man kan ordne valg etter hvor godt de oppfyller ønskene til en person.

De to sentrale axiomer er fullstendighet og transitivitet. Fullstendighet betyr at for alle varekorg A og B gjelder at A er minst like bra som B, eller omvendt, eller begge. Transitivitet innebærer at hvis A ≥ B og B ≥ C, så er A ≥ C. Sammen gir disse en rasjonell rangering og muliggjør representasjon med en nyttefunksjon.

Flere vanlige axiomer er monotoni (mer av en vare gir minst like god nytte), kontinuitet (små endringer i varen gir små endringer i preferansen) og konveksitet (foretrekker blanding og diversifisering). For valg under risiko legges ofte uavhengighetsaxiomet til, noe som fører til representasjon ved en von Neumann–Morgenstern-nyttefunksjon.

Historisk ble disse axiomer utviklet i 1940-årene av von Neumann og Morgenstern og knyttet til forbrukerteori og velferdsanalyse. De ligger til grunn for forventet nytte-teorien og gir teoretiske rammer for å sammenligne preferanser og velferdseffekter av valg.

Empiriske studier som Allais- og Ellsberg-paradoksene viser at faktiske valg ofte avviker fra enkelte axiomer, spesielt uavhengighetsantakelsen. Dette har bidratt til utviklingen av alternative modeller for beslutning under risiko og tvetydighet, som prospect theory og andre ikke-nyttebaserte teorier.

Se også nytte-teori, revealed preference, beslutning under risiko.