planeetatmosfeer

En planetatmosfære er et lag av gasser som omgir en planet og holdes på plass av gravitasjonen. Den varierer betydelig mellom planeter og avhenger av masse, temperatur, geologi og tilførsel av volatiler under dannelsen. Atmosfæren påvirker overflatetemperaturen og klimaet, beskytter mot kosmisk stråling og solpartikler, og muliggjør værfenomener og trykkforhold på overflaten.

Sammensetning og variasjon varierer mellom ulike typer planeter. Jordlignende planeter har atmosfærer som består av nitrogen og oksygen i varierende andeler; jordens er ca. 78 prosent nitrogen og 21 prosent oksygen. Venus har en svært CO2-tung atmosfære, og Mars har CO2 som hovedgass med lavt trykk. Gasstørre planeter, eller gasskjemper, består primært av hydrogen og helium, mens dyplagene kan inneholde metan og andre forbindelser. Titan og enkelte andre måner har tette atmosfærer av nitrogen og organiske gasser.

De fleste planeters atmosfærer har vertikale soner kalt troposfære, stratosfære, meso- og termosfære, og eksosfære. I troposfæren skjer vær og temperaturendringer med høyden; i stratosfæren kan temperaturprofilen stige med høyden på grunn av tilstedeværelse av ozon eller andre absorberende gasser.

Atmosfærer spiller en nøkkelrolle for klima og potensielt for habitabilitet ved å regulere varmebalansen, fange stråling og påvirke kjemien i ytre lag. De studeres gjennom fjernmåling, spektroskopi og sondering, og måles av romsonder og landere i ulikeutfall.

Dannelse og evolusjon: Atmosfærer dannes fra volatiler i undervannsvuggen under planetens dannelse og gjennom geologisk aktivitet og påvirkning fra solstråling og støv. Over tid kan tap av gasser til verdensrommet endre tetthet og sammensetning.