oppløselighetsprodukt

Oppløselighetsprodukt er en term som brukes i kjemi for å beskrive den maksimale mengden av et fast stoff som kan løses opp i et gitt løsningsmiddel ved en spesifikk temperatur. Det er spesielt relevant for sparsomt løselige ioniske forbindelser. Når en slik forbindelse tilsettes et løsningsmiddel, vil en liten mengde av den løses opp og dissosiere til sine ioner. Et likevekt etableres mellom det uløste faste stoffet og de oppløste ionene i løsningen.

Oppløselighetsproduktet, ofte betegnet med symbolet Ksp, er en likevektskonstant for denne prosessen. For en generisk ionisk forbindelse som AxBy, der A og B er ioner og x og y er deres respektive støkiometriske koeffisienter, defineres oppløselighetsproduktet som produktet av konsentrasjonene av de oppløste ionene, hver opphøyd i sin støkiometriske koeffisient. Formelen er Ksp = [A]^x * [B]^y. En lav Ksp-verdi indikerer at forbindelsen er lite løselig, mens en høy Ksp-verdi indikerer at den er mer løselig. Denne verdien er kun avhengig av temperaturen.