oppgraderingsgrad

Oppgraderingsgrad er et mål som brukes i mineralbearbeiding og ore dressing for å beskrive hvor mye konsentrasjonen av et ønskelig mineral har blitt hevet i et produkt i forhold til råmaterialet som behandles.

Definisjonen operasjonaliseres ofte som oppgraderingsgrad U = G_c / G_f, der G_c er andelen av verdifullt mineral i konsentratet og G_f er andelen i råmaterialet (begge som prosenter eller fraksjoner). Resultatet er en enhetsløs størrelse; verdier større enn 1 indikerer at konsentratet er rikere på det aktuelle mineral enn råmaterialet.

Bruksområde og tolkning: Oppgraderingsgraden brukes til å evaluere ytelsen til separasjons- og konsentrasjonsprosesser som crushing, grinding, flotation eller other beneficiation-teknikker. Den gir et mål på forsterkningen av verdifulle bestanddeler i produktet. Samtidig må den vurderes sammen med utbytte (recovery) og massebalanse; en høy oppgraderingsgrad kan følge av lav mengde produsert materiale eller lav total produksjon, og dermed ikke være økonomisk gunstig.

Eksempel: Hvis råmaterialet har 0,5% Cu og konsentratet har 5% Cu, er oppgraderingsgraden U = 5 / 0,5 = 10. Dette indikerer betydelig fortetning av kobber i konsentratet, forutsatt at utbyttet er akseptabelt.

Begrensninger: Oppgraderingsgraden avhenger av definisjonene av G_f og G_c, valgte grenseverdier for hva som regnes som konsentrat, og kan påvirkes av måleusikkerheter og grensevalg. Den bør derfor brukes sammen med andre nøkkeltall for å vurdere den totale effektiviteten av en bearbeidingsprosess.