nærhetssensorer

Nærhetssensorer, også kjent som proximitysensorer, er enheter som registrerer tilstedeværelsen av objekter uten fysisk kontakt. De fungerer ved å detektere endringer i et magnetfelt, et elektrisk felt, eller ved å sende ut og motta et signal. Når et objekt kommer innenfor sensorens deteksjonsrekkevidde, utløses en endring som kan tolkes av et kontrollsystem.

Det finnes flere typer nærhetssensorer, inkludert induktive, kapasitive, optiske og ultralydsensorer. Induktive sensorer detekterer metallobjekter, mens kapasitive sensorer kan detektere både metall og ikke-metalliske materialer. Optiske sensorer bruker lys for å detektere objekter, og ultralydsensorer bruker lydbølger.

Nærhetssensorer brukes i et bredt spekter av applikasjoner. I industrien brukes de for automatisering av produksjonsprosesser, for å kontrollere maskiner og for å hindre kollisjoner. I forbrukerelektronikk finner man dem i smarttelefoner for å slå av skjermen når enheten føres til øret under en samtale, eller i vaskemaskiner for å detektere om døren er lukket. Andre bruksområder inkluderer bilindustrien, robotikk og sikkerhetssystemer. Valget av sensor avhenger av materialet som skal detekteres, avstanden, driftsmiljøet og kostnad.