nivelleringsprinsipper

Nivelleringsprinsipper er en samlebetegnelse for prinsipper som tar sikte på å redusere forskjeller mellom mennesker når det gjelder inntekt, velstand og muligheter. Begrepet brukes gjerne i norsk offentlig debatt om velferds- og skattesystemer og beskriver politikken som søker å utjevne utfall og muligheter mellom ulike grupper i samfunnet.

Historisk har nivelleringsprinsippene vært en del av den nordiske velferdsmodellen, hvor universelle offentlige ytelser og omfattende offentlige tjenester har blitt framhevet som midler til å sikre likhet i tilgang til grunnleggende goder som helse, utdanning og sosiale trygghetsordninger. Prinsippene vektlegger ofte at staten har et ansvar for å utjevne forskjeller som oppstår av individuelle forhold som fødsel, bosted eller yrkesvalg.

Kjerneelementer i nivelleringsprinsippene inkluderer universalisme, der ytelser er tilgjengelige for alle eller store deler av befolkningen; progressiv beskatning og omfordeling, som gir høyere inntekter en større andel tilbake til fellesskapet; og like tilgang til utdanning, helse og arbeidsmarkedstiltak for å skape like muligheter. Noen tilhengere legger også vekt på sosial rettferdighet og mulighetslikhet som overordnede mål.

Debatten rundt nivelleringsprinsippene tar ofte opp balanser mellom utjevning og insentiver til arbeid, effektivitet, administrativ kostnad og hvordan man best måler suksess. Praktisk design varierer mellom land og kontekst, men formålet er vanligvis å redusere ulikhet og styrke grunnleggende trygder og like muligheter for alle.

Se også: velferdsstat, omfordeling, egalitarisme, skattesystemer.