nervesforsyning

Nervesforsyning, ofte betegnet som innervation, er den nervesupply et væv eller organ får fra det perifere nervesystem. Hovedformålet er at formidle signaler som styrer bevægelse, sanser og vegetativ (autonom) regulering. Nervesforsyningen består av efferente fibre, som fører motoriske og autonome signaler fra centralnervesystemet til målet, og afferente fibre, som bringer sensorisk informasjon tilbake til CNS. Autonom innervation deles vanligvis inn i det sympatiske og det parasympatiske nervesystem, og mange organer mottar også input fra enteriske nervesystemet som styrer fordøyelsen.

Organisering og funksjon: Somatisk innervation dekker sanseinntrykk og viljestyrt kontroll av skjelettmuskulaturen, særlig gjennom spinal- og kranialnerver som når hud, sener og muskler. Autonom innervation påvirker indre organer, blodårer og kjertler, ofte uten viljens inngripen. Enteriske nervesystemet er et eget nettverk innen fordøyelseskanalen som kan virke selvstendig, men også få modulerende input fra det autonome nervesystemet. Nerver dannes og fordeles gjennom nettverk som plexuser (for eksempel cervikale, brachiale, lumbosakrale), og de følger blodårer og muskelfibre mot målet.

Klinisk relevans: Skade eller sykdom i nervesforsyningen kan gi sensoriske tap, nedsatt motorikk, parese, smerter eller endringer i organfunksjon. Nevropatier, radikulopatier og autonome dysfunksjoner er eksempler på tilstander som påvirker nervesforsyningen. Behandling og rehabilitering fokuserer ofte på å bevare eller gjenvinne funksjon, samt å håndtere smerte og samtidig bevare livskvalitet.