nedbør

Nedbør er vann som faller ned fra atmosfæren og når jordoverflaten. Det omfatter regn, snø, sludd og hagl, og andre former for nedbør som dannes i skyer. Nedbør er en sentral del av jordas hydrologiske syklus og brukes som mål for vannbalanse, klima og værvarsling. Mengden nedbør måles i millimeter (mm); én millimeter nedbør tilsvarer én liter vann per kvadratmeter. Nedbørmåleren er det vanligste måleinstrumentet, mens regnradar og satellittdata gir arealbaserte estimater.

Nedbør dannes når fuktig luft stiger og avkjøles, slik at vann fordampes og deretter kondenserer til små vanndråper i skyer. Ulike mekanismer gir forskjellig nedbørstikk: konvektiv nedbør kommer fra varm, oppstigende luft og er ofte intens og kortvarig; orografisk nedbør oppstår når luft presses opp over fjell, og frontnedbør dannes når luften møtes og blander seg. Snø dannes ved lave temperaturer og kan omdannes til regn ved oppvarming eller varmere forhold.

Nedbør varierer betydelig mellom regioner og årstider. Tropiske områder får store nedbørsmengder og ofte daglige regnskyll, mens ørkener er tørre; tempererte soner har sesongbaserte nedbørperioder. Langs kystområder kan havstrømmer påvirke mengden, og klimaendringer påvirker både total nedbør og mønstre av intensitet og varighet.

Se også meteorologi, hydrologi og klimavariabilitet.