måttenhetssystemet

Måttenhetssystemet, ofte kalt det metriske systemet eller SI-systemet i sin moderne form, er et system for måleenheter som bygger på en konsekvent decimalstruktur. Hovedideen er at måleenheter kan kombineres gjennom desimaltall og et lite sett av basisenheter for å beskrive de fleste fysiske størrelser. SI, som står for Système international d’unités, er den nåværende internasjonale standarden.

Historisk oppstod metrisk system i Frankrike på slutten av 1700-tallet som et decimalt system for lengde, masse og tid, med meter og kilogram som sentrale enheter. Systemet spredte seg til mange land på 1800- og 1900-tallet, og i 1960 ble SI etablert som den globale standard. Conférence générale des poids et mesures (CGPM) fastsetter og oppdaterer definisjonene, som vedlikeholdes av Det internasjonale byrået for vekter og mål (BIPM) i form av beslutninger og reviderte definisjoner.

SI har syv basenheter: meter (lengde), kilogram (masse), sekund (tid), ampere ( elektrisk strøm), kelvin (termisk temperatur), mole (stoffmengde) og candela (lysstyrke). Avledede enheter bygges fra disse basisenhetene, for eksempel newton, joule og watt. SI benytter et system av prefikser som kilo-, centi-, milli-, mikro-, nano- og så videre, for å betegne størrelser på ulike ordnede størrelser.

Bruk og betydning: Måttenhetssystemet er grunnlaget for vitenskap, handel og utdanning over hele verden. Norge følger SI som offisiell standard, selv om enkelte tradisjonelle eller spesialfelt-enheter fortsatt brukes i visse sammenhenger.