motvirkningsmidler

Motvirkningsmidler er substanser eller behandlinger som brukes for å motvirke eller nøytralisere de skadelige virkningene av forgiftninger, giftstoffer eller uheldige legemiddelrespons. De inngår i toksikologi, akuttmedisin og farmakologi og kan være virkemidler som nøytraliserer gift, blokkerer reseptorvirkning eller omgår skaden som er forårsaket av et toksisk middel.

Typer og eksempler: Antidoter (motgifter) som nøytraliserer eller blokkerer toksiner, og reverserende midler som motvirker reseptorvirkning. Enkelte kjemiske midler eller fysiologiske tiltak endrer toksinets effekt. Eksempler i klinisk praksis inkluderer nalokson ved opioidforgiftning, flumazenil ved benzodiazepinforgiftning, vitamin K1 for reversering av Warfarin, protamin ved heparin, fomepizol ved forgiftning med methanol eller ethylenglykol, N-acetylcystein ved paracetamolforgiftning, pralidoksime ved organofosfatforgiftning, og sugammadex ved reversering av visse muskelavslappende midler. Methylene blue brukes ved methemoglobinemi.

Bruk og begrensninger: Det er ikke alltid et spesielt motmiddel tilgjengelig for en gitt forgiftning, og effektiviteten avhenger av tidspunktet for behandling og typen toksin. Motvirkningsmidler kan ha bivirkninger og må derfor være under medisinsk overvåkning og basert på lokale retningslinjer og toksikologisk rådgivning. I praksis utgjør de en del av et helhetlig behandlingstilbud som også omfatter støttende behandling, decontaminering og overvåking av vitale funksjoner. Tilgjengeligheten varierer mellom land og helsesystemer.

Se også: antidoter, antagonister, toksikologi, beredskap i akuttmedisin.