motivasjons

Motivasjon, eller motivasjonsprosesser, er de psykologiske mekanismene som setter i gang og styrer atferd mot et mål. Den omfatter både drivkraften som får oss til å ville gjøre noe og orienteringen som bestemmer hva vi velger å gjøre. Motivasjon kan være indre, knyttet til personlig interesse og glede ved oppgaven, eller ytre, drevet av ytre belønninger som poeng, anerkjennelse eller økonomisk gevinst.

I forskningen varierer teorier, men noen sentrale perspektiver brukes ofte. Maslows behovshierarki foreslo en trinnvis oppbygning av motiverende drivkrefter, fra grunnleggende behov til selvrealisering, men har møtt kritikk for generalisering. Self-Determination Theory (Deci og Ryan) understreker tre grunnleggende behov: autonomi, kompetanse og tilhørighet; når disse behovene tilfredsstilles, øker indre motivasjon og velvære. Expectancy-value theory vektlegger forventningen om å lykkes og den opplevde verdien av målet. Målrettingsteorier ser hvordan målene påvirker innsats og utholdenhet.

Motivasjon har stor betydning for læring, arbeid og helse. Innen utdanning og arbeidsliv påvirker motivasjonen hvor mye vi lærer, hvor lenge vi holder fokus og hvor godt vi presterer. Praktiske tiltak for å styrke motivasjon inkluderer klare mål, passende utfordringer, tilbakemelding, autonomi og opplevd meningsinnhold. Sosial støtte og anerkjennelse kan også øke motivasjonen.

Måling og kritikk: Motivasjon vurderes ofte gjennom selvrapportering og atferdsmessige indikasjoner, men målinger kan være utsatt for skjevheter. Teorier om motivasjon blir også kritisert for å være for generaliserende og for å undervurdere kulturmessige forskjeller og situasjonelle faktorer.