misjonizm

Misjonizm er et begrep som beskriver en religiøs forståelse og praksis der misjonært arbeid står sentralt i kirkens liv. Innen kristendommen betegner misjonismen troen på at forkynnelse, konvertering og etablering av kristne fellesskap blant ikke-troende er en kjerneoppgave, ofte knyttet til bredden av aktiviteter som frivillige, organisasjoner og menigheter driver i inn- og utland.

Historisk oppstod misjonismen i kjølvannet av den protestantiske misjonsbevegelsen på 1800-tallet, da mange kirker organiserte misjonsselskaper og ekspansjon etter evangeliet. Målet var å spre troen, støtte nyetablerte menigheter og å tilby skole, helsetjenester og bibeloversettelse. Organiseringen skjedde ofte gjennom selskapsbasert finansiering og langsiktige utsendinger.

Praksisen omfatter evangelisering, kirkebygging, bibeloversettelse, undervisning og sosialt arbeid, samt å støtte lokale kirker gjennom opplæring og ressurser. Misjonisme har tradisjonelt gått hånd i hånd med kolonial og imperial kontekst i enkelte perioder, noe som har gitt kritikk og ettertanke om kulturpåvirkning og etikk.

I moderne språkbruk peker misjonsarbeid ofte på bredere former for misjon, inkludert kontekstualisering, partnerskap med lokale kirker og menneskerettighetsfremmende arbeid. Den akademiske studien av misjon omtales ofte som misjonologi (missiology) og undersøker teologi, strategi, kulturforståelse og etikk.