magnetisasjonen

Magnetiseringen er et sentralt begrep innenfor fysikk, spesielt elektromagnetisme. Det beskriver graden av magnetisk respons som et materiale viser når det utsettes for et ytre magnetfelt. I utgangspunktet kan man si at magnetiseringen er et mål på hvor mye et materiale blir magnetisert, eller hvor sterk den induserte magnetiseringen er i materialet.

Magnetiseringen uttrykkes som et magnetisk moment per volumenhet, og den er en vektorstørrelse. Retningen på magnetiseringen er vanligvis parallell med det påtrykte magnetfeltet, men dette avhenger av materialets egenskaper. For mange materialer er magnetiseringen proporsjonal med det ytre feltet, og denne proporsjonaliteten beskrives av magnetisk susceptibilitet.

Ulike materialer reagerer forskjellig på magnetiske felt. Diamagnetiske materialer har en svak, negativ susceptibilitet og blir svakt magnetisert i motsatt retning av det påtrykte feltet. Paramagnetiske materialer har en svak, positiv susceptibilitet og blir svakt magnetisert i samme retning som feltet. Ferromagnetiske materialer, som jern og nikkel, har en sterk, positiv susceptibilitet og kan opprettholde en betydelig magnetisering selv etter at det ytre feltet er fjernet, noe som gjør dem essensielle for mange teknologiske anvendelser som permanente magneter og lagringsmedier.