løsemiddelutslipp

Løsemiddelutslipp er utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) som oppstår når organiske løsemidler brukes i industri og servicevirksomhet. Viktige kilder er malings- og lakkeringsverksteder, trykkerier, bil- og metallbearbeiding, rengjøring og tørking av produkter, samt lekkasjer fra beholdere, pumper og prosessutstyr. Utslipp skjer både som punktutslipp og som fugitive utslipp ved lekkasjer og avdamping fra åpne beholdere og overflater.

Miljø og helse påvirkes av VOC i form av luftforurensning og lukt. VOC bidrar til dannelse av troposfærisk ozon og sekundære organiske partikler, som kan påvirke luftkvaliteten i nærområder og byer. Helsevirkningene kan omfatte irritasjon av øyne og luftveier, hodepine og tretthet; ved langvarig eller høy eksponering kan det være mer alvorlige effekter på nervesystemet og andre organer.

Regulering og måling skjer i en europeisk og nasjonal sammenheng gjennom luftkvalitetsdirektiver, regler for VOC-innhold i produkter og krav til utslippskontroll ved industrielle anlegg. Utslipp må kartlegges og rapporteres, og virksomheter kan være underlagt utslippsgrenser i tillatelser. Måleenheter for utslipp inkluderer ofte kg per time (kg/h) eller konsentrasjoner i luft (mg/m3), med overvåkning gjennom stackmålinger eller beregningsbaserte metoder.

Reduksjon og kontroll fokuserer på substitusjon med lav-VOC eller vannbaserte produkter, lukkede systemer for påføring og restavdamping, løsemiddelgjenvinning, lekkasjedeteksjon og reparasjon, bedre ventilasjon og prosessoptimalisering, samt opplæring og regelmessig vedlikehold.