lavalkaliske

Lavalkaliske, eller lavalkaliske basaltiske bergarter, refererer til lava og magmatiske bergarter som har lavt innhold av alkaliemetallene natrium og kalium i forhold til silika. Begrepet brukes i geologi og petrologi for å beskrive basaltiske magmas med lav alkalianalyse, ofte kalt low-alkali basalt (LAB). De utgjør en del av det bredere alkali-silika-rammeverket som geologer bruker for å klassifisere magmatiske systemer.

Kjemisk profil og kjennetegn kjennetegnes ved relativt små Na2O- og K2O-verdier i forhold til SiO2, og dermed lavere alkaliindeks enn høykalkalkaliske eller alkalibasalter. Dette resulterer i karakteristiske felt som ofte plasseres i TAS-diagrammer (total alkali-silica) under lav-alkali basaltisk felt. Det er vanlig at lavalkaliske basaltiske magmaer er fattigere på alkali og rikere på magnesium og jern i starten av krystalliseringen, noe som påvirker deres smelte- og krystaliseringsmønstre.

Forekomst og dannelse: Lavalkaliske bergarter forekommer bredt, særlig i midt-oseanske ryggområder og i ulike sprednings- og intraplate-områder der mantlepartikler smelter og avkjøles raskt. De kan dannes ved moderat til lavt smeltegrad og under forhold som begrenser alkaliutløsning, i kontrast til høy-alkaliske bergarter som ofte assosieres med subduksjonssoner og komplekse mantelprosesser.

Betydning: Som del av lavalkaliske basaltiske systemer gir de innsikt i mantlealder, smelteprosesser og plate-tektoniske settinger. De fungerer som referansepunkter i studier av mantelens sammensetning og magmaets utvikling i ulike geologiske miljøer.

Se også: alkalibasalter, tholeiitiske basalt, calc-alkaliske basalt, TAS-klassifisering.