laserplasmapåkjenning
Laserplasmapåkjenning er et begrep som ofte brukes for å beskrive fenomenet laser–plasma-interaksjon, dvs. hvordan laserstråling samhandler med plasma. Begrepet refererer til omfattende prosesser som oppstår når intensitetslaser interagerer med ionisert materiale, fra svak ionisering til fullt utviklet plasma, og omfatter både mekanismer i laserfeltet og responsen i plasmaet.
Grunnleggende prinsipper inkluderer ionisering av materie gjennom multiphoton- eller tunnelionisering, absorption av laserenergi i plasma gjennom
Fenomen som ofte studeres i laserplasmapåkjenning inkluderer laser wakefield-akselerasjon av elektroner, selvfokus og filamentering av laserstrålen,
Diagnostiseringsteknikker som interferometri, Thomson-spredning, Schlieren- eller skyggegrafi og spektroskopi brukes for å karakterisere plasmas klare egenskaper