lagringsmetodene

Lagringsmetodene er et begrep som beskriver de ulike måtene data kan lagres og hentes på i informasjonssystemer. Begrepet omfatter både fysiske lagringsmedier og de organisatoriske metodene som brukes for å sikre rask tilgang og vedvarende lagring av data.

Metodene deles ofte inn i flyktig og ikke-flyktig lagring. Flyktig lagring mister innholdet dersom strømmen brytes, og brukes til midlertidig aktiv data. Ikke-flyktig lagring beholder data uten strøm, og brukes til permanent eller langvarig lagring.

Eksempler på flyktig lagring er RAM (random access memory), cache og andre hurtigminneløsninger i prosessorer. Ikke-flyktig lagring omfatter harddisker (HDD), solid-state-stasjoner (SSD og NVMe-SSD), optiske medier (CD, DVD, Blu-ray), USB-minne og magnetbånd. Ulike metoder varierer i hastighet, tilgangsmønster og kostnad.

I tillegg skiller man ofte mellom lokal lagring og nettbasert eller skybasert lagring. Lokale metoder brukes direkte på en maskin eller et lokalt nettverk, mens skydlagring tilbyr skalerbarhet og fjernadgang, ofte med redundans og backup som standard.

Når man designer lagringsløsninger, vurderes behov for hastighet, kapasitet, pålitelighet og budsjett. Moderne systemer benytter flere nivåer av lagring, der rask NVMe-SSD fungerer som mellomlagring og aktiv data, mens HDD-er eller cloud-lagring håndterer større, ikke-kritiske data og arkiv.