kystbølger

Kystbølger er bølger som bryter langs eller nær kysten og transporterer energi fra havet mot land. De dannes hovedsakelig av vind som blåser over åpent hav og kan påvirkes av stormer og episoder med sterke vinder. Bølgehøyde (H), bølgelengde (L) og periode (T) beskriver bølgenes egenskaper, og avstanden som bølgen har hatt å utvikle seg (fetch), samt havbunnens dybde og form.

Når bølgene beveger seg inn mot grunt farvann, opplever de shoaling: hastigheten synker, bølgelengden minker og bølgen blir høyere, noe som ofte fører til at den bryter. Brytemåten avhenger av vinkelen til kysten og havbunnens form, og kan være spilling (gradvis brytning), plunging (brå brytning) eller surging (glidende brytning). Refleksjon og diffraksjon langs kysten omgrupper bølgekilden og skaper variasjon i bølgehøyde og energifordeling.

Kystbølger driver sedimenttransport langs kysten, særlig gjennom langsbølgedrift (longshore drift), og påvirker erosjon, avsetning og formingen av kystlandskapet. De har stor betydning for maritim infrastruktur, havner og rekreasjonsområder, og måles med bølgehøyde, periode og retning ved hjelp av bøyeinstrumenter, radar og numeriske modeller.

Kystbølgers variasjon skyldes vindforhold, stormaktivitet, havdynamikk og kysttopografi. Forståelse av disse prosessene er sentral i kystforvaltning og marint miljøvern.