kringkastingstrømming

Kringkastingstrømming er levering av tradisjonelt kringkastet innhold—radio- eller TV-program—over internett i sanntid eller nær sanntid til lyttere og seere. Det muliggjør tilgang på ulike enheter og uavhengighet av fysisk mottaker, og dekker både live-sendinger og arkiverte innholdselementer.

Teknisk består kringkastingstrømming av innholdskilde, koding og komprimering, samt distribusjon via innholdsleverandører og CDN-er til brukeren. Strømmene bruker ofte HTTP-baserte protokoller som HLS eller MPEG-DASH, med adaptiv bitrate for å tilpasse kvalitet etter nettverksforhold. Historisk har protokoller som RTMP blitt brukt, men moderne løsninger er i stor grad HTTP-baserte. DRM og rettighetsstyring er vanlig for å beskytte innhold.

Bruksområder inkluderer kringkasteorganisasjoner som tilbyr live streams av sine sendinger, nettkanaler og offentlige tjenester, samt sportsbegivenheter og studio-/nyhetsinnhold. Kringkastingstrømming skiller seg fra on-demand innhold ved at det ofte følger en tidsplan og kan ha lavere forsinkelse, selv om forsinkelse varierer avhengig av løsning og nettverk.

Fordeler er bredere global rekkevidde, multiplattformstøtte og større fleksibilitet i publikumstilgang; ulemper inkluderer behov for betydelig båndbredde, rettighetsforvaltning og utfordringer med kvalitet og latency. Regulering og marked påvirker lisensiering, opphavsrett og betaling for nettbasert kringkastet innhold, samt spørsmål om nettnøytralitet og geografisk tilgang.