knefleksjonspartier

Knefleksjonspartier er et uformelt begrep som brukes for å beskrive muskelgruppene som bidrar til knefleksjon. Det er ikke et standardisert anatomisk navn, men konseptet refererer vanligvis til hamstrings i bakre lår, samt enkelte sekundære bidragsytere som kan assistere ved kneets bøyning.

De primære bøyerne av kneet er hamstringsmuskulaturen: biceps femoris (caput longum og caput breve), semitendinosus og semimembranosus. Disse musklene krysser kneleddet bakfra og trekker underbenet mot låret ved knefleksjon, spesielt når hofteleddet er i neutralt eller lett strukket posisjon. Sekundære bidragsytere inkluderer gastrocnemius og plantearis, som kan bidra ved knefleksjon når kneet er flektert og ankelen plantarflexeres. Sartorius og gracilis kan også delta som hjelpmuskler ved kombinasjon av hofte- og knefleksjon.

Innervation: Hamstrings innerveres hovedsakelig av tibialnerven, en gren av sciaticus. Caput longum av biceps femoris innerveres av tibialnerven, mens caput breve innerveres av fibularnerven. Semitendinosus og semimembranosus er tibialnerv-innervert. Gastrocnemius følger tibialnerven. Sartorius innerveres av femoralisnerven, og gracilis av obturatornerven.

Funksjon og klinikk: Knefleksjonspartiene bidrar til gange, løp og skifte av retning, og de er viktige for kontroll av hofte- og knebevegelser. Klinisk vurderes ofte hamstringsstyrke og fleksibilitet, samt forholdet mellom hamstrings og quadriceps (hamstrings/quadriceps-forhold) ved isokinetiske tester eller fleksibilitetstester som popliteal vinkel og 90-90 hamstring-test. Vanlige skader inkluderer hamstringsstrekk og -skader, ofte i sprint- og sprintstart-øvelser.

---