klorofyller

Klorofyller er en gruppe grønnpigmenter som finnes i planter, alger og blågrønne bakterier og som er essensielle for fotosyntesen. De består av en porfyrinring med en sentral magnesiumion og en lang fytolsidekjede som gjør pigmentet hydrofobt og festet i kloroplaster og andre membraner i fotosyntetiske komplekser. Hovedtypen i de fleste høyere planter er klorofyll a, mens klorofyll b fungerer som et tilleggspigment som utvider lysopptaket.

Klorofyller omfatter også klorofyll c, d og f hos enkelte alger og blågrønne bakterier, samt ulike bakteriochlorofyller hos fotosyntetiske bakterier. Forskjellene mellom typene ligger i substituenter på porfyrinringen og i lengden og sammensetningen av fytolsidekjedene, noe som påvirker absorpsjon og plassering i membranene.

Klorofyll a har absorpsjonstopper ved ca. 430–435 nanometer (blått lys) og 660–665 nanometer (rødt lys). Klorofyll b har toppene ved ca. 450 nanometer og 640 nanometer. Sammen med karotenoider inngår de i lysfangstkomplekser som overfører energi til reaksjonssentrene i fotosystem I og II.

Pigmentene er lokalisert i kloroplaster i tylakoidmembraner og inngår i lysfangstkomplekser sammen med proteiner og andre pigmenter. Gjennom energioverføring og elektrontransport driver fotosyntesen og gir ATP og NADPH som drivstoff for karbonfiksering.

Biosyntesen følger en konservert tetrapyrrole-vei der magnesium settes inn av Mg-chelatase, og deretter modifisering og tilføring av en fytolsidekjede gir klorofyll. Hos landplanter er et lysavhengig trinn nødvendig for omdannelsen av protochlorophyllide til klorofyll a.

Ved nedbrytning i senescens brytes klorofyllene ned til phyllobiliner og andre produkter, noe som gir blader fargeendring fra grønt til gult eller brunt og frigjør plass for ny vekst.