interaktionismen

Interaksjonismen, ofte referert til som symbolsk interaksjonisme i engelsk litteratur, er en sosiologisk og sosialpsykologisk ramme som fokuserer på mikro-nivået i sosiale prosesser. Den undersøker hvordan individer konstruerer mening og sosial virkelighet gjennom daglig samhandling, og hvordan tegn og symboler tolkes i sosiale situasjoner. Fokuset ligger på små grupper og hverdagskommunikasjon, ikke på makroøkonomiske eller strukturelle nivåer.

Historisk opphav kommer fra George Herbert Mead, hvis arbeid viser hvordan selvet utvikles gjennom samhandling og internalisering av andres perspektiver. Herbert Blumer, som videreførte Mead, ga begrepet symbolic interaksjonisme en tydelig formulering og la fram tre kjernepremisser: mennesker handler ut fra betydninger de tillegger ting; disse meningene oppstår i sosial interaksjon; og meningene tolkes og endres gjennom kontinuerlig tolkning.

Interaksjonismen vektlegger språk, symboler og betydninger som skapes i konkret samhandling. Selvet ses som et sosialt produkt; identitet og roller utvikles i samhandling og i refleksjon over andres forventninger. Begreper som generalisert andre og dramaturgiske perspektiver (Goffman) brukes for å forklare hvordan individer presenterer seg og tilpasser seg sosiale forventninger.

Metodisk består feltet primært av kvalitativ forskning, feltstudier, deltakerobservasjon og samtaleanalyse. Anvendelsesområder inkluderer studier av identitet, stigma, gruppeprosesser og interaksjoner i utdanning, arbeidsliv og medier.

Kritikk: interaksjonismen kan være for fokusert på mikro-nivå og språk, og dermed undervurdere maktstrukturer og økonomiske faktorer. Den møter også anklager om relativisme og utfordringer knyttet til generalisering.