installationsmiljöer

Installationsmiljøer refererer til kombinasjonen av maskinvare, operativsystem, biblioteker, konfigurasjoner og tjenester der programvare installeres og kjøres. Et installationsmiljø kan være fysiske maskiner, virtuelle maskiner, containere eller skymiljøer, og de må ofte være isolert fra andre miljøer for å unngå uønsket påvirkning mellom fasene i utviklingssyklusen.

Vanlige typer inkluderer utviklingsmiljøer, integrasjonsmiljøer, testmiljøer, staging og produksjon. Lokale utviklingsmiljøer varierer mellom utviklere, mens CI/CD-pipelines bruker automatiserte miljøer for bygging, testing og utrulling.

Viktige kjennetegn er isolasjon, miljøparitet mellom miljøene og reproduktivitet. For å oppnå dette brukes verktøy for virtualisering, containerisering og infrastruktur som kode. Eksempler er Docker og Kubernetes for containere, og Ansible, Terraform eller Puppet for konfigurasjon og deployering.

En effektiv håndtering av installationsmiljøer omfatter avklaring av krav, automatisert provisioning, versjonskontroll av infrastruktur og programvare, og sikker håndtering av konfigurasjonsdata og hemmeligheter. Data som brukes i test- og stagingmiljøer bør være anonymisert eller syntetisk for å beskytte personvern.

Vanlige utfordringer inkluderer miljøforskjeller mellom drift og utvikling, avdrift over tid, avhengighetsproblemer og sikkerhetsrisikoer. Beste praksiser er å opprettholde miljøparitet gjennom infrastruktur som kode, bruke containerbaserte løsninger der det er hensiktsmessig, og etablere klare prosedyrer for utrulling og tilgangskontroll.