inntektsmålingsmetoder

Inntektsmålingsmetoder refererer til de ulike tilnærmingene som brukes for å måle og estimere inntekter i økonomiske og statistiske sammenhenger. Formålet er å få pålitelige tall om individuelle og husholdningers inntekter, samt om samfunnet som helhet gjennom nasjonalregnskap og politikkutforming. Målingene kan omfatte både brutto- og nettorinntekt, samt disponibel inntekt etter skatter og overføringer.

De viktigste metodene deles ofte inn i tre tilnærminger. Registerbasert inntektetning bruker administrative data fra skatteverk, trygdesystemer og andre offentlige registre, og kan gi høy dekning og lav kostnad, men avhenger av registreringspriser og personvernregler. Undersøkelsesbasert inntektsmåling bygger på husholdningsundersøkelser og inntektsregistre som samler data direkte fra personer, ofte med imputasjon for manglende svar og korrigering for feil. Kombinasjonstilnærminger integrerer registre og spørsmålbasert innsamling for å utnytte fordeler ved begge kilder, ofte gjennom datafusjon og metodisk revisjon. I nasjonalregnskapet brukes inntektsmetoden til å beregne BNPs inntektskomponenter, som kompensasjon til ansatte, driftsresultat og skatt på produksjon og import minus subsidier.

Nøkkelbegreper inkluderer markedsinntekt, som gjelder inntekt generert i markedet før overføringer og skatter; disponibel inntekt, som er inntekt etter skatt og med overføringer til husholdningene; samt husholdnings- og politikkmål som for eksempel mål om inntektsfordeling og fattigdomsrisikoevaluering. Utfordringer i inntektsmåling omfatter underdekning av inntekts-kilder i det uformelle økonomien, skjemafullhet og internasjonal sammenligning.