innholdsrouting

innholdsrouting er en tilnærming til ruting og videresending hvor nettverket styrer trafikk basert på innholdets navn i stedet for vertsadresser. Dette er sentralt i informasjonssentriske nettverk (ICN), spesielt i arkitekturer som innholdssentrert ruting (CCN) og Named Data Networking (NDN). I denne modellen ber en forbruker om data ved å uttrykke et Interest som inneholder et entydig hierarkisk navn. Rutere og kilden samarbeider for å tilfredsstille Interests ved å sende Data-pakker som bærer innholdet og en digital signatur.

Nøkkelkomponenter inkluderer Pending Interest Table (PIT) som sporer Interests som er videresendt men ennå ikke tilfredsstilt, Forwarding Information Base (FIB) med navnebaserte videresendingsregler, og Content Store (CS) som fungerer som cache for å tilfredsstille fremtidige Interests lokalt. Dette legger grunnlag for at rutere kan svare på etterspørsel gjennom lokalt lagret innhold, i stedet for alltid å hente data fra opprinnelig kilde.

Forwarding decisions baseres på innholdsnavn; caching i nettverket kan tilfredsstille forespørslene uten å nå originalprodusenten, noe som reduserer ventetid og båndbredde og muliggjør in-network caching og multicast-liknende levering. Sikkerhet er sentralt, og innhold beskyttes gjennom digitale signaturer på Data-pakker, noe som muliggjør integritet og opprinnelsestrust uavhengig av kilde. Tillitsmodellen er ofte knyttet til navn og produsentens nøkkelinfrastruktur.

Anvendelser inkluderer videodistribusjon, programvareoppdateringer, IoT og edge-nært arbeid. Forholdet til IP innebærer at innholdsrouting ikke nødvendigvis erstatter tradisjonell vertsbasert ruting, men kan supplere den og kobles til eksisterende infrastruktur gjennom gateway-tilkoblinger og spor av navn-basert ruteinformasjon.