gjenotipi

Gjenotip er den genetiske sammensetningen til et individ slik den foreligger i arvematerialet. Den består av alle allelene ved hvert genetisk lokus og angir hvilke varianter som kan bli overført til avkom. Gjenotipen bestemmer hvilke kombinasjoner av gener som ligger i organismens arvemateriale og ligger til grunn for mulige fenotyper, selv om miljøet og andre genetiske interaksjoner kan påvirke uttrykket.

En gjenotip kan være homozygot, når de to allelene ved et lokus er like, eller heterozygot, når de er forskjellige. Eksempler er AA eller aa (homozygot) og Aa (heterozygot). Fenotype er det observerbare uttrykket av genotypen, påvirket av miljøet og andre genetiske faktorer. For enkelte trekk kan en enkel Mendelsk arvegang forklare hvordan fenotypen arves, mens mange egenskaper er polygeniske og avhenger av komplekse samspill mellom gener og miljø.

Gjenotyping analyseres i moderne biologi og medisin ved hjelp av DNA-sekvensering, SNP-analyser og andre teknikker. Bruksområder inkluderer klinisk genetikk, presisjonsmedisin, rettsmedisin og genealogisk forskning. Etiske spørsmål og personvern er viktige hensyn ved testing av gjenotiper, spesielt når data kobles til sykdomsrisiko eller identitet.