gasmengsels

Gasmengsel, eller gassblanding, er en blanding av to eller flere gasser som eksisterer samtidig i samme rom eller i samme fase. I en gassmengsel beholder hvert komponent sin kjemiske identitet, og egenskapene til blandingen avhenger av komponentenes mengder og art. Dersom gassene ikke reagerer, opptrer blandingen som en løsning av ikke-reaktive gasser.

Komposisjon uttrykkes ved molfraksjoner x_i, der sum av alle x_i er lik 1. Totaltrykket P er lik summen av partistrykkene P_i = x_i P. For ideelle gassblandinger er volumfraksjon lik molfraksjon, og gassene følger den ideelle gassloven PV = nRT.

Oppførselen til gassblandinger varierer; ved lave trykk og moderate temperaturer kan blandingen oppføre seg ideelt, mens avvik opptrer ved høyt trykk eller lav temperatur. Amagat-loven og andre modeller brukes ofte som tilnærminger for realgassblandinger. Fugasitet og virialkoeffisienter beskriver avvik fra ideelle forhold.

Termodynamisk gir blanding ofte entropiøkning, siden den respektive gassene får flere tilgjengelige mikrostater. For ideelle gasser er entalpiendringen ved blanding vanligvis liten eller null, mens virkelige blandinger kan ha små entalpiforandringer avhengig av interaksjoner mellom komponentene.

Anvendelser inkluderer luft, som består av nitrogen, oksygen og små mengder andre gasser; industrigassblandinger for sveising og avsliping; respirasjons- og anestesi-gasser; naturgass med små urenheter; referanse- og kalibrasgasser for analytiske metoder.

Analyse og måling av gassblandinger foregår via gasskromatografi, massespektrometri, infrarød spektroskopi og ulike typer gassensorer.