forholdsord

Forholdsord, også kalt preposisjoner, er ordklassen som viser forhold mellom en person, gjenstand eller sted og resten av setningen. De uttrykker blant annet plass, retning, tid, måter og årsak, og knytter ofte et substantiv eller pronomen til resten av setningen gjennom en preposisjonsfrase.

Forholdsord kan være enkle ord som i, på, til, fra, med, av, om, under, over, mellom, bak, foran, gjennom, mot, innenfor, utenfor, osv. Det finnes også sammensatte forholdsord eller forbindelser som består av flere ord og alltid forekommer sammen, for eksempel på grunn av, i stedet for, til tross for, med tanke på, i tillegg til. Slike uttrykk betegnes gjerne som forholdsord eller som preposisjonsfrase når de står sammen med et nytt ledd.

Når forholdsord følger et substantiv eller pronomen, utgjør de en preposisjonsfrase som beskriver forholdet til resten av setningen. Forholdsord styrer ofte kasus og pronomen i objektsform etter seg, som meg, deg, ham, henne, oss, dere, dem, mens substantiv vanligvis står i nominativ eller bestemt form avhengig av satsen. I norsk refererer bruken av forholdsord til faktorer som sted, tid, retning, måte, eierskap og årsak, blant annet.

Eksempler: Jeg står ved vinduet. Vi møttes i morgen. Boken ble skrevet av forfatteren. Hun gikk inn i rommet. Han reiste fra Oslo til Stockholm. På grunn av regnet ble kampen utsatt. Forholdsordene utgjør dermed en fundamentalt felt i norsk grammatikk som lar setninger koble elementer sammen på meningsfull måte.