fallskjermer

Fallskjermer er innretninger som gjør at mennesker kan senke seg trygt ned fra høyder ved å skape betydelig luftmotstand. En fallskjerm består typisk av en oppblåst canopy laget av nylon, et system av liner og risere som kobler canopy til selen, samt en reserveparachute. Moderne fallskjermer brukt i sport er ofte ram-air-parashuter, firkantede, flate kopier med flere celler som blåses opp av luften i fallet og gir løft, stabilitet og mulighet til å styre fart og kurs. Runde fallskjermer ble brukt tidligere i militære operasjoner og i redningssituasjoner, men er i dag mindre vanlige i sport.

Historie: de første vellykkede fallskjermene ble demonstrert av Louis-Sébastien Lenormand i 1783 og av André-Jacques Garnerin i 1797. Den moderne ram-air-fallskjermen ble utviklet av Domina Jalbert i 1960-årene og har siden blitt stadig mer raffinerte.

Bruk: fallskjermer brukes i sport som skydive og tandemhopping, i militære operasjoner for innhenting og evakuering, og i nødsituasjoner og redningsoppdrag.

Sikkerhet: riktig opplæring og sertifisering er avgjørende, sammen med regelmessig vedlikehold av utstyr, korrekt pakking, og bruk av reserveparachute og, i relevante oppdrag, automatiske utløsere (AAD).