etterglød

Etterglød er vedvarende emisjon av lys som følger etter at en utløsende kilde er fjernet. Fenomenet forekommer i naturlig varmeglød og i mange fosforescerende materialer som er designet for å lyse lenge etter eksitasjonen.

Mekanismen kalles fosforesens: elektroner i et materiale blir excitert til metastabile tilstander og slipper ut fotoner gradvis etter at lyskilden er slått av. Dette står i kontrast til fluorescens, hvor emisjonen opphører nesten umiddelbart når excitatoren fjernes. Varigheten og intensiteten av ettergløden avhenger av materialets kjemiske sammensetning og dopering. Mange langvarige etterglød-materialer bruker strontium-aluminatebaserte fosforescerende pigmenter dopet med europeum og dysprosium (for eksempel SrAl2O4:Eu2+,Dy3+).

Eksempler inkluderer glød-i-mørket produkter som leketøy, sikkerhetsmerking, nattlys og dekorasjonsmaterialer. Naturlig etterglød observeres også i varme embers som fortsetter å lyse i mørket.

I astrofysikk brukes begrepet etterglød om fortsatt lys etter eksplosjoner som gamma-ray bursts eller supernoveer, som avtar over timer til dager og gir innsikt i det omkringliggende miljøet.

Bruksområder og forskning: Etterglød muliggjør synlighet uten konstant strømtilførsel, og brukes i sikkerhetsutstyr, design og forskning på persistent luminescence og fosforesens mekanismer.

Se også: fosforescens, fluorescens, persistent luminescence, gamma-ray burst afterglow.