endtilendfiksering

Endtilendfiksering er et norsk begrep som beskriver prosessen med å sikre eller koble to ender i en end-til-end konfigurasjon, slik at de forblir i riktig posisjon og immobiliseres i forhold til hverandre. Begrepet består av endtil end (end-to-end) og fiksering (fixation) og brukes i ulike tekniske og vitenskapelige sammenhenger der endene må holdes i kontakt og i riktig retning.

Generelt beskriver endtilendfiksering en prinsippmessig tilnærming for å oppnå stabilitet ved å feste to endepunkter slik at de ikke beveger seg i forhold til hverandre. Den konkrete metoden varierer mellom fagfelt, og kan omfatte ulike fixasjonsmetoder valgt for å hindre bevegelse mellom endene.

I medisinske og odontologiske kontekster brukes begrepet ofte for å beskrive teknikker som skal opprettholde endepunktenes korrekte posisjon under helings- eller behandlingsfaser. Begrepet er imidlertid ikke en standardisert klinisk betegnelse, og fagpersoner beskriver vanligvis den spesifikke tilgangen med feltspesifikk terminologi.

I ingeniør- og byggteknikk refererer endtilendfiksering til å koble endetill to ender av en komponent for å sikre en kontinuerlig lastvei, ofte gjennom end-til-end koblinger, sveis, bolter eller liming. Prinsippet er å sikre at belastningen overføres uten skifte eller skader i forbindelse med endenes kontaktpunkt.

Se også: end-to-end, fiksering, mekanisk festing, osteosyntese.

---