driftsströmmen

Driftsstrømmen er den delen av elektrisk strøm som oppstår når ladningsbærere beveger seg i respons til et ytre elektrisk felt. I ledende materialer følger driftsstrømmen ofte Ohms lov, slik at strømens tetthet J er proporsjonal med det elektriske feltet E. I metaller beskrives dette med J = σE, hvor σ er ledningsevnen. I halvledere blir driftsstrømmen ofte sett i sammenheng med ytterligere mekanismer som injeksjon og feltstoffer i materialet.

I halvlederteknologi består den totale strømmen av en driftskomponent og en diffusjonskomponent. Driftsstrømmen skyldes bevegelse av ladningsbærere under påvirkning av elektrisk felt, mens diffusjonsstrømmen oppstår fra konsentrasjonsgradienter av bærere. Den totale strømmen kan derfor beskrives som J = J_drift + J_diffusion. Ved grenseflater og i diode- og transistorstrukturer kan drift og diffusjon være i konkurranse eller i balanse, avhengig av driftsforhold og materialegenskaper.

Driftsstrømmen er sentral for forståelsen av elektroniske enheter. Mobilitet og ledningsevne bestemmer hvor stor driftsstrøm som flyter ved et gitt felt, og temperatur påvirker disse egenskapene. I praksis måles driftstrømmen og dens forhold til spenning og temperatur for å karakterisere materialers elektriske egenskaper og å få riktig driftspunkt i kretser og komponenter. Driftsstrømmen brukes også som et begrep i analyse av transistorer, dioder og andre halvlederkomponenter, hvor den beskriver den normale, passerte strømmen i driftsregimet.